KSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKS

 

Kunstnerskapet til Karianne Stensland og Kurt Schwitters har ved første øyekast lite til felles med hverandre. Bortsett fra like initialer. En K og en S. KS. I utstillingen KS/KS henger Stensland seg i skjorta på en av de store. Kurt Schwitters er nok aller mest kjent for sitt særegne Merz-univers, og mindre kjent for sine landskapsmalerier, eller brødbilder, som noen kaller det. De mange landskapsmaleriene Schwitters malte under oppholdet sitt på Hjertøya, utenfor Molde på 1930-tallet, som ble byttet mot mat, klær, sko og andre livsnødvendige ting.

​

I en fersk film møter Stensland fire eiere av Kurt Schwitters sine landskapsmalerier. I filmen får vi vite historien om hvordan maleriet havnet hos eieren, hva maleriet betyr for dem, og litt omkring verdien av det.

 

KSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKS

 

I KS/KS leter jeg, Karianne Stensland, etter kunstverk, mesterverk, og det som ligger midt mellom. Kanskje aller mest det som ligger midt mellom. Det som ligner på noe vi har sett før. Og kan hende kommer det noe nytt ut av etterligningen, parafrasen, appropriasjonen. Kommer vi oss unna historien? Henger den ved oss som en klebeånd? Er det noe nytt å skape der ute? Hallo! Er det noe nytt å si her inne?

​

- Jeg synger «pisse i skyggen av et tre» siden jeg har diktet videre på Schwitters dikt «piss puss piss pass». Det er fin rytme i det diktet, og jeg vil fortsette rytmen og dikter videre

​

pisse i skyggen av et tre

sola brenn

svetten renn

pisset renn

ned i knusktørr mold

​

Det fins kunst som aldri blir enset, kunst ingen dåner av, kunst ingen sukker over, men som likevel betyr noe for noen. Det kanskje handler KS/KS om. Eller så vet jeg ikke så mye hva det handler om. Jeg kan i hvertfall ikke forklare det nå. Kanskje om et år eller så. Eller aldri. Høyst sannsynlig aldri.

​

KSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKSKS

​